Vinterhalvåret

Bekledning vinterstid

Gjennom evolusjonen har pattedyrene tilpasset seg sine miljø. De lever på alle jordens kontinenter og trenger det samme som oss mennesker: Holde kjernetemperaturen. Klima dyrene lever i avgjør tilpassningene. Reinen og elgen har pels som er tilpasset et arktisk klima. De fleste mennesker i dagens moderne samfunn drar på en sportsbutikk å handler "pelsen" sin der.. Hva er den beste bekledningen vinterstid? Svaret er: Lag på lag med klær. Dette gjør det enkelt å kunne regulere kropstemperaturen til en hver tid. Prinsippet er enkelt. Undertøy, mellomplagg og skallbekledning, fra innerst til ytterst. Når du er i bevegelse så er det ikke sikkert du har behov for mellomplagg for du stopper opp for dagen. Drar du på polferd eller i ekstremvær her hjemme kan to sett skalbekledning være det beste.


Lag på lag

Undertøy

Undertøyet nærmest kroppen skal transportere bort fukt fra kroppen og samtidig holde oss varme. Når du kommer ut av dusjen kjenner du raskt at du blir kald før du har fått tørket deg. Derfor er det viktig å få bort fukten fra kroppen. Molekylene i vann ligger nært hverandre og leder derfor varmen i kroppen din raskt ut til rommet. Det varmeste elementet vil alltid avgi energien til det kaldere element. Molekylene i luft derimot har stor avstand mellom hverandre og leder varme og kulde dårlig. Med andre ord er luft en god isolator. Samene har tradisjonelt sett bruk reinskinn til klær og det er ikke uten grunn. Hårene på reinen er hule og fylt med luft. Som liggeunderlag er reinskinn uslåelig isolasjonsmessig!


Ull og syntetiske stoffer har noen like og noen forskjellige egenskaper. Ull slites raskere enn syntetisk undertøy og tørker saktere, men holder varmen i fuktig tilstand mye bedre og lukter ikke like mye etter en viss tid. Mine og mange andres erfaringer er kort sagt at ullundertøy fungerer best året rundt. Unntaket er for de som ikke tåler ull. Noen barn har sartere hud, da kan alternativet være et tynt syntetisk undertøy innerst og tynt ullundertøy utpå der igjen. Merinoull kan de fleste bruke uansett. 

Jeg bruker selv i hovedsak to tykkelser på undertøyet, alt etter temperaturen og aktiviteten. Devold Active (Mid) og Devold Expedition(Heavy). Hvilket merke man velger er ikke så nøye men går man for kjente merker blir man som oftest fornøyd. Jeg har til og med blitt overrasket av billigere varianter. Jeg har brukt ullundertøy på lange jaktdager og turdager flere dager i strekk uten at det ble sjenerende lukt. Utvilsom en fordel når du er på tur med andre, men også når du er alene!  Jeg har enda tilgode å prøve syntetisk undertøy med disse egenskapene. Syntetisk undertøy velger jeg kun til treningsturer med høy intensitet og jeg kan skifte trøya av meg samme dag. Dette er selvfølgelig individuelt hvor raskt man får svettlukt. Men generelt, syntetisk lukter raskere og mer intenst når lukta kommer.

Et annet alternativ jeg har god erfaring med er å bruke to lag med tynnere undertøy på kalde dager. Nettingundertøy er i dag ikke bare bestefar som går med. De har store masker som skaper store lommer med luft. Tar du en trøye/stilongs utpå dette har du en meget varm kombinasjon.

Men velg undertøystykkelse etter egen smak. Hvem liker å fryse unødvendig? 


Mellomplagg

Mellomplagget skal primært holde deg varm under pauser eller når du har lav aktivitet. Det kan/bør være av en viss tykkelse. Luftige plagg som lager store luftrom mellom undertøyet og skallbekledningen gir god isolasjon. Mellomplagg blir ofte for varmt når du skal være i aktivitet og brukes sjelden under forflytting. Det kan være greit å starte med mellomplagget når det er surt og kaldt men at man tar det av etter 5-10 min. Men om du velger å bruke mellomplagg når du går aktivt så bør du ha et som kan transportere fukt. Det er som regel bare på de kaldeste dagene og gjerne med mye vind det er aktuelt med mellomplagg under forflytting. Fleece fungerer like godt som ull i tørr tilstand og er betraktelig lettere enn ull. Fleece tørker mye raskere også men holder deg ikke så varm i våt tilstand. Ha gjerne høy hals på genseren. Man har stort varmetap fra halsen og opp. Med lang hals mister du mindre varme. Om man vil ha med glidelås eller ikke er en smakssak.


Ytterplagg/Skallbekledning

Skallbekledningen skal holde vind og vann ute men samtidig "puste" ut fukt som du selv produserer. Ingen plagg greier alt dette 100%. Det er mange stofftyper og merker på markedet. Hva du velger må bli etter dine kriterier og hva du har behov for. I tørt og kaldt vintervær er bolmullsanorakken og microfiber kanskje de beste alternativene. Microfiber er noe lettere og tynnere enn bomull og tørker raskere. Disse plaggene puster mye bedre enn Gore-tex ol. plagg og føles mykere i kulden. Men de har ikke samme egenskaper når det kommer til vanntetthet. Dette vil du kunne merke om du graver snøhule eller lignende aktiviteter. Plagg som trekker vann blir stive og harde når fukten fryser. Gore-tex er her fantastisk. Er det kaldere enn 20 minus så er nok Gore-tex og bomull like bra. Blir det mildere er Gore-tex bedre pga sine egenskaper med vanntetthet. Gore-tex puster ikke like godt som reklamen sier. Når du er ute i 20 minus eller kaldere kan/vil fukten du produserer fryse og tette igjen porene i Gore-texmembranen. Du vil da oppleve at du får et rimlag mellom de to ytterste plaggene.

    

Bildet viser innsiden av Gore-texjakken min og yttersiden av genseren etter en tur i 27 kuldegrader og sterk vind.

Er det sommer og varmt rekker ikke fuktigheten å bli transpotert ut når du sliter over berget med tung sekk. Da er luftemulighetene på jakken mye viktigere enn at det er dyr membran i plagget. Regner det og du åpner lufteåpninger er det enda flere åpninger der regn kan komme inn. Men som "allround-plagg" er Gore-tex kanskje det beste alternativet. Det tørker meget raskt, nesten like tett som regntøy (våt blir du uansett både innenfra, og utenfra gjennom plaggets åpninger). Jeg foretrekker Gore-tex generelt sett.

Til barn som vokser er det for råflott å kjøpe Gore-tex og slike dyre plagg. De vokser raskt og er skjelden ute så mange timene av gangen at de har behov for en jakke til fire- fem tusen. Fakta er at til hverdags holder de fleste typer allværsjakker. Selv til de voksne. Bare om du liker å dra på tur i all slags vær, og over tid trenger du å tenke mer på høy kvalitet. 


Dunjakke

Ja, dunjakke er varmt. Den er suveren når du har pauser og slår opp telt ol. Du tar jakken utpå skalljakken. Da beholder du varmen i klærne. Om du tar av deg skalljakken for å ta på deg et mellomplagg eller dunjakken, vil du miste mye varme. Er det vind i tillegg vil du, på den tiden det tar deg å skifte jakke, kjøles ned. Vanlig boblejakke fungerer også.


Votter

For de fleste blir votter av reinskinn og selskinn for dyre. Jeg bruker selv vindvotter av for det meste bomull med Evas hjemmestrikkede og tovede ullvotter inni. En fantastisk kombinasjon. Jeg har vindvottene ett nr. for store. Da får jeg plass til to par ullvotter på ekstra kalde dager. Det er et stort pluss om du vottene er så lange at de dekker mest mulig av underarmen og har en stor åpning. En stor åpning gjør at det er lett å ta de på selv med dunjakke/foret bekledning.

Du får kjøpt vindvotter i Gore-tex, dermizax ol. De blir noe tettere og puster ikke så godt og man kan bli litt klam på hendene. Om man bruker ullvotter inni er ikke problemet så stort siden ull holder varmen selv i fuktig tilstand. Skal du grave i snøen blir bomullsvotter litt mer fuktige siden de ikke er vanntette. Men noen bomulltyper er litt mer vannavstøtende enn andre typer. Ha gjerne med begge typer vindvott på tur. Det er greit å ha med ekstravotter uansett.

Hansker holder ikke varme like godt. I en vott ligger fingrene inntil hverandre og varmer hverandre. I hansker er alle fingrene adskilt og du mister mye av varmen som blodet har med ut i hendene.


Lue

Lue er en smakssak. Jeg liker best luer som sitter inntil hodet og ikke slike moderne posete luer som danser rundt skallen når man er i bevegelse. Når det er vind er en vindtett lue å foretrekke, eller vanlig lue der man bruker hetta på jakken som vindstopp. Jeg bruker ofte bomullsluer med fleecefor i. Disse blir kalde når du stopper og er blitt svett i kulda. På litt kalde dager bruker jeg en tynn ullbalaclava under.

Når det er godt med minusgrader med vind er luer som dekker godt i nakke og deler av ansiktet en klar fordel. Man kan også skaffe seg balaclava med ansiktsmaske om vinden er sterk. Prøv den før du kjøper den. Noen har en pussig plassering av pustehullene selv om det er unisexmodell.


Sko, gamasjer og fotposer

Jeg bruker som oftes jaktsko/fjellsko i lær året rundt. Skiskoene mine er også i lær. Dette har med at jeg føler jeg har god støtte og skoene er solide. De er varme nok under aktivitet. Store sko med filtfor ol. en unektelig varme men de passer kanskje best i leiren som ekstrasko og på scooteren. De er tunge å gå langt med og de bruker lang tid på å tørke. Men du verden for en luksus. Har du pulk har du kanskje plass til slike sko med på turen.

Gamasjer passer sommer som vinter. Du får dette også i alle materialvarianter, Gore-tex, dermizax, bomull osv. De gir om vinteren et ekstra lag rundt leggene, og det merkes. De skal også hindre at du får sne opp under buksen. Du kan også bruke gamasjer sommerstid. De gir beskyttelse for den dyre buksa når du går gjennom kratt, men også om det er varmt og bekledningen er shorts når du skal forsere vierkratt ol. Det beskytter leggene og skoreimene.

Fotposer kan brukes i steden for store forede sko. Det er rett og slett en "sko" du trer utpå skoene og buksa. De tar mindre plass og veier mindre. Du får to lag med såler mot snøen. Dette gjør at kulden ikke slår opp i føttene like lett som når du har bare sko på deg. Du trenger ikke kjøpe de dyreste for å være varm på føttene. Du får bla. kjøpt fra forsvarets overskuddslager. De er grønne med gode. Det er en fordel om de når helt opp til knærne. Da får du enda et lag med tøy som er med på å holde varmen. Prøv en fot med fotpose og en fot uten en kveld. Du kjenner forskjell. Fotposer kan være aktuelt med barn på vintertur. Når de kler av seg skiene blir de stående rett på snøen. Da er kulda ofte snar å komme krypende.